Folk i Latin-Amerika var de første til å oppleve konsekvensene hard nyliberal politikk fikk for arbeidsplasser, jordbruk og velferd. Og folk i Sør er de som hardest får kjenne klimaendringene. Ulike sosiale bevegelser har begynt å formulere løsninger og alternativer til dette, og de har banet vei for en rød bølge også i parlamentene og presidentvalgene.

Årets årbok fra Latin-Amerika-gruppene i Norge handler om løsningene og hva vi kan lære for å håndtere våre egne kriser. Jeg har vært med i bokredaksjonen, og lært veldig mye av å planlegge og redigere mange av artiklene fra denne boka. Noen glimt av mine bilder er også å se, samt en artikkel om mine radiovenner fra Guatemala – så klart!

Sjekk ut her.

Jeg har skrevet et blogginnlegg herfra, litt basert på dette. Og av en eller annen grunn har denne artikkelen blitt snappet opp av flere brasilianere, lokale koordinatorer og mange rundt dem, som har brukt Google Translate for å forstå teksten. Jeg har fått høre at de er svært enige og takker for et kritisk blikk og at noen har satt ord på Brasils virkelighet. Det gleder meg, det må bety at jeg ikke har bomma, og endt opp med feiltolkninger og forvridde virkelighetsbeskrivelser fra en informasjonskonsulent på jobb:

I Brasils bakgård

Tanker fra reportasjetur i Bolivia, les mer på Misjonsalliansens blogg.

Les reportasjen i Bistandsaktuelt, og bli inspirert!

Denne reportasjen stod på trykk i Aftenposten, lørdag 8. oktober.

- Glem det partiet der. Ellen er vår «mama».

Musikeren og anleggsarbeideren Adam Lewis Jr. (34) er ikke i tvil. Vi står i veikanten langs Tubman Boulevard i Monrovia, Liberias hovedstad. Rundt oss høres ropene fra hundrevis tilhengere av Liberty Party som marsjerer nedover en av byens mest trafikkerte hovedgater. 11. oktober er det igjen klart for Liberias andre presidentvalg siden borgerkrigens slutt, et valg det knyttes stor spenning til blant befolkningen. Vil Liberias «jernkvinne» fortsette seks år til?

- Jeg flyktet til Ghana under krigen, og bodde der i flere år. Jeg trodde ikke jeg skulle komme tilbake til hjemlandet mitt. Men da Ellen og hennes Unity Party tok over, begynte det å skje ting. Jeg visste at hun ville bringe fred. Og hun hadde hele det internasjonale samfunnet bak seg, fortsetter Lewis.

- Det er overveldende mye å ta tak i etter krigen. Det tar tid. Av og til får jeg bare lyst til å resignere og ikke forholde seg til dette. Men hvert lille framskritt gir håp og motivasjon til å fortsette. Før krigen følte ikke folk at de ble sett av myndighetene. Først nå føler befolkningen seg sett. Vi får være med å påvirke hva som haster mest til gjenoppbyggingen av landet, fortsetter Adolphus W. Dupley, som selv jobber med et utdanningsprosjekt i Metodistkirken i Liberia.

Store plakater med Unity Party og president Ellen Johnson Sirleafs ansikt fyller Tubman Boulevard og resten av byen disse dager. Med slagord som ”Six years is not enough” og ”Let us finish our work” stiller Afrikas eneste kvinnelige president, populært kalt”jernkvinnen”, igjen til valg.

Dårlig infrastruktur
Den hete valgkampen når også ut til Liberias mest avsidesliggende, små landsbyer – en beliggenhet som karakteriserer store deler av det krigsherjede landet mellom Elfenbenskysten og Sierra Leone. Det var ikke uten grunn at bedre veier stod øverst på dagsorden for Liberias befolkning da borgerkrigen tok slutt, etter nærmere 14 år med uroligheter.

Prøver du deg på en kjøretur ut til en av de små landsbyene, forhindres du gjerne av milevis med humpete, uforutsigbare veier, sammenfallende broer og gjørme og vannstrømmer som sperrer veien i regntiden. Dette hindrer likevel ikke Sirleaf Johnson å få høy oppslutning også i utkantstrøkene.

- Jeg stemmer fortsatt på Ellen, sier Masa Bumba (31), som har fått skaffet seg en t-skjorte med bilde av den lokale senatkandidaten for Unity Party.

Hun bor i den lille landsbyen Barmellen Kollie Town, et par timers kronglete kjøretur fra hovedstaden. Flere av innbyggerne kan hverken lese eller skrive. Veien til nærmeste sykehus er lang, og mange strever med å finne nok arbeid.

- Ting tar tid. Men med denne kvinnen som president vet vi at landsbyen vår kan utvikle seg og få vår egen skole. Og vi vil få bedre veier, slik at vi lettere kan komme oss til hovedstaden, mener hun.

Motstand
Det er ikke bare symbolske grunner til at bildet av «Mama Ellen» er det mest fremtredende i Monrovias gater disse dager, blant de 16 kandidatene som stiller til årets presidentvalg. Landets økonomi har hatt en merkbar fremgang de siste årene, og analytikere sier den vil vokse med 11.5 prosent i løpet av 2011. Johnson Sirleaf har blant annet også sørget for at Liberias gjeld på over 6 milliarder dollar har avtatt, reformert skolesystemet og politistyrkene, samt fått inn betydningsfulle investorer til landets naturressurser.

Men ikke alle er nødvendigvis enige om at denne kvinnen bør vinne. Opposisjonen opplever en tydelig framgang. Congress for Democratic Change (CDC) regnes som det sterkeste opposisjonspartiet, og har blant annet tidligere FN-ansatte William Tubman og den tidligere Chelsea-fotballspilleren George Weah å friste med som visekandidat. Charles Brumskine i det mer liberale Liberty Party regnes også som aktuell.

- Jeg skal stemme på Kennedy Sandy i Liberia Transformation Party. Han er velutdannet og har gjort mye bra. Ellen passer ikke mine behov. Hun får ikke gjort nok. Det er på tide med en ny president, mener Suaibu S. Kiawu (25), som sitter ved sin lille sjappe i en sidegate til Tubman Boulevard.

Kollegaen Adasco Bundor Sr. har funnet en annen kandidat:

- Jeg skal stemme på CDC og George Weah. Han kommer fra grasrota, og han var ikke involvert i krigen. Derfor er han den mest nøytrale. Jeg stemte på ham i 2005 også. Ellen støttet krigen, hun bidro til at mange ble drept, mener Bundor.

Fortsatt beskyldes Johnson Sirleaf for å være en av dem som brakte krigen til landet. Motkandidaten Tubman skal selv uttalt at «selv etter seks år har ikke Sirleaf Johnson klart å bringe det liberianske folk sammen».

Optimisme
Uansett hvem som vinner; optimismen er til å ta og føle på i det sårbare demokratiet Liberia. I Monrovia er fortsatt flere deler av byen delvis uten strøm. Arbeidsledigheten er høy og 44 prosent av landets befolkning er analfabeter. Dette bekymrer likevel ikke arbeidsløse Adam Lewis:

- Vi har fått mer rent vann, internasjonale organisasjoner ønsker å samarbeide med oss, og vi har en offentlig administrasjon som vil bygge fred og ytringsfrihet. Myndighetene er ikke lenger ute etter å kontrollere oss, konstaterer han.

Kilde: BBC Magazine Focus On Africa “Fight or Flight”

Will write more later, check out some of the photos on our Flickr album.

Les mer på SAIHs blogg, om mine betraktninger som informasjonsrådgiver denne våren.

My study explores the use of community radio among the indigenous population in Guatemala. When I visited Guatemala, the community media law proposal that they were trying to get through had still not succeeded. Unfortunately, they are still lobbying today – as since 1997. The indigenous rights organization Cultural Survival is following the process and development of these types of alternative media channels. Check out their great job and latest updates here.

I hope to be able to continue my engagement within this field in the future. My thoughts go to Guatemala and all the great people I met there!

I am currently working for SAIH, the solidarity organisation of students and academics in Norway. SAIH focuses on education in development cooperation, as well as North/South information and political advocacy in Norway. We are also supporting the community radio station Radio Dialogue in Zimbabwe, which provides an important role in offering diversity in the media system and challenging the state-controlled Zimbabwe Broadcasting Corporation (ZBC).Check it out here (in Norwegian) and all of SAIH’s great projects!

Here’s a small glimpse of what Norway has to offer, taken from my trip to the roots in Nordmøre (and the home of my great great grandfather Bjørnstjerne Bjørnson – that’s another story) and other random parts of Norway:

And let’s see if this blog still can survive in Norge!